Mange har en hobby, og noen jeg kjenner har planter, og noen planter som bærer frukt eller grønnsaker, som interessefelt. Her jeg bor, er det en grønnsakshage. For brukerne, betyr det at de kan høste tomater, poteter og blomkål snart.
Grønnsakshagen, har vært et problem for meg. Den som egentlig skal være et hyggelig innslag! Årsaken er kompleks, og ikke så lett å forklare. Men det handler nok litt om at det er en del av fellesskapet der jeg ikke er inkludert, siden jeg ikke spiser «vanlig» kosthold. Det viser meg at jeg ikke er likeverdig de andre, og pengene som brukes på dette fellesskapet kommer ikke til meg eller noe jeg har glede av.
Men i år bestemte jeg meg for at jeg ikke skal bli helt knust og kaotisk. At jeg skal la det få spire, gro, vokse og bli spist av de andre. For jeg liker de andre som bor her, og de fortjener alt godt. Og det er jo litt fint å se at de får det til å vokse også.
Jeg tok dette bildet som et bevis på at de lykkes. Til fremtiden, kanskje kan de mimre tilbake til sommerdagene hvis jeg putter bildet i boken jeg tenker å gi bort til jul. Det er så hyggelig å lage fotobøker, det er en forlengelse av fotohobbyen.
aspergerinformator.com 