Jeg har lest «å snu verden inn mot verden», dikt i samling av Tone Hødnebø (Kolon forlag 2019, lesereks). Felles for diktene hennes, er at de kan oppfattes politiske. De er flere stemmer på en gang, både jeg, du og vi. Det er språklige bilder jeg digger og dikt som bryter seg frem. Som en demonstrasjon, men uten å demonstrere.
Jeg personlig oppdaget boken gjennom et intervju hos bok365 med Gro Dahle, som hadde å snu verden mot verden som beste bok hun hadde lest i år. Siden jeg også liker Dahle, vekket det nysgjerrigheten min. Og den grep meg. Jeg begynner med å dele et kort dikt som viser litt av skrivestilen:
«Det er ikke snø, men vind
s. 131
Det er ikke vind, men løv
Det er ikke løv, men regn»
Som dere ser, er diktene i bevegelse og endring. Språket baner vei, endrer på det som er og tar det videre til noe annet. Et annet eksempel, viser at verden snur seg:
«Kimærer gjennom bølger
s. 138
litt etter litt blir
skyer reg, reg blir damp
damp blir gress
og ideen om verden
så uimotståelig at det svartner
før den snur seg etter deg
og etter gud og hvermann»
Videre, finner jeg et eksempel på det motstridende i tilværelsen som menneske og forfatter. Hun våger å innrømme å både være og ikke være, slik jeg oppfatter det. Hun gjør aldri jeg-et til noe større enn det er.
«(…)
s. 301
Hva betyr det å være kilde til historier
en ariadnetråd til de levende.
Jeg går spiser, sover og vil ikke være her
(…)»
Hun er en betydningsfull stemme i norsk samtidslitteratur jeg er glad jeg fikk oppleve. Diktene til Hødnebø er relativt korte, det er få dikt som er over en side. Men de er mange! Denne samlingen inneholder dikt fra de seks første samlingene hennes, fra Larm i 1989 via Mørkt kvadrat, Pendel, Stormstigen, Nedtegnelser og frem til Nytte og utførte gjerninger i 2016.
Etterord i boken av Mette Moestrup. Hun trekker frem den siste setningen som er å lese flere ganger (å elske én er å elske alle) i et siste utdrag fra samlingen jeg vil vise frem mens jeg anbefaler å sjekke ut boka, som jeg gir terningkast sterk fem. Dette er tankevekkende, godt litterært arbeid samlet sammen og presentert på nytt.
«En fotnote;
s.328
jeg beveger en blyant
eller trykker på tastene
og tenker på det som blir til overs
i et menneskes liv
og alt det som ikke kan sies
på noen annen måte.
Hånden skriver ikke fordi jeg vil
men fordi jeg vil det hånden skriver
i en brøkdel av et sekund
å elske én er å elske alle»
aspergerinformator.com 
Takk for innsatsen med å føre dette inn for oss 🙂
LikerLikt av 1 person