Jeg har lest Apens år av Patti Smith (Samlaget 2020, lesereks). Smith, som nærmer seg sytti, har en venn i koma, Sandy, og en venn som er alvorlig syk og ikke lenger kan skrive selv. Hun pendler mellom de to og inkluderer oss lesere i et liv preget av sykdom, men ikke drømmeløst eller bare deprimerende.
Hotellene hun tar inn på, blir hennes midlertidige hjem. Her, for eksempel på Dream Inn, sover hun, her drømmer hun. I store Amerika får vi øye på de små detaljene, gjennom Smith sine blikk på verden. Hun har også illustrert boka med egne polaroid-bilder i svart-hvitt. Inspirerende og visuelt godt grep, som gir boka dybde.
Dette er en bok som utfordret meg. Sprangene, og sammensmeltingen, av drøm og virkelighet er av og til vanskelige å følge. Biografien er gjennomarbeidet og finurlig. Drømmen, som kan være svevende, kan også være limet og den røde tråden i historien, det viser Patti Smith oss her. Terningkast fire.
aspergerinformator.com 
Enig i det du skriver om at boka til tider er vanskelig å følge. Likte de to forrige bedre.
LikerLikt av 1 person