Jeg har lest Til de voksne av Linn Skåber, illustrert av Lisa Aisato (Pitch forlag 2020, lesereks). Det er en samling fiktive tekster, monologer, basert på egenerfaringer og andre voksenes opplevelser. Linn har tidligere skrevet Til ungdommen som jeg likte veldig godt, så jeg var spent på denne boken som er mer til «meg» som voksen.
Og hvilken fulltreffer! Jeg likte spesielt en tekst der jeg-personen vekslet mellom å lytte til ungdommen sin og alderdommen. Alderdommen som fikk henne til å droppe festlivet, ta «kjedelige» valg og våkne edru. Være redd og «fornuftig», og derpå forsiktig og ikke ta de samme sjansene som før, det ungdommen ville finne på. Hæla i taket.
Det er både kvinner og menn i boken. Det er trening på treningsstudio, delt omsorg for barn, Donaldsmørbrød til middag og andre forsøk på å være far, overgangsalder og å miste moren sin. Slike ting voksne må face. For fy søren, det er ikke bare lett å være voksen selv om ungdomstidens kaos er over. Vi står ikke alltid så støtt i oss selv. Vi vingler. Og går på trynet. Men vi har ansvar, og reiser oss igjen. Ikke sant? Og sammen, styrker vi hverandre.
Den er gjennomillustrert og i flott kvalitet med tykke ark og ganske stor skrift. Kanskje av hensyn til «gamle» øyne? Mange ser dårligere når de blir godt voksne. Og godt er det at denne store delen av livet blir sett. Det er så ofte fokus på barn og oppvekst i samfunnet vårt, men livet er å være voksen også. Vi må gjøre det beste ut av det. Velge de fine bildene. Takk Linn, takk Lisa. Terningkast fem.
aspergerinformator.com 