bokanmeldse

Frampå (inneholder svart humor)

Jeg har lest En riktig stygg bok av Einar Stenseng (Kolon forlag 2020, lesereks). Den er en fortelling skildret med distanse, av et ekteskap som ikke er så lykkelig. Likevel drar jeg på smilebåndet, for det er mye humor mellom linjene. Språket er direkte, frampå og litt (veldig) vågalt. Det er ord som pikk, å drite og fitte. Slike ord man ikke pleier å strø rundt seg med, møter jeg midt i fleisen som leser.

Hovedpersonen, en mann som har forfatterambisjoner og stort selvbilde, en høy på seg selv-fyr, er blitt arbeidsledig mens han tar amfetamin og drikker hyppig. Kona tar også piller, for å sove og mot depresjon og forebygging av selvskading.

Dessuten var han jo en relativt kjekk mann, eller hadde vært det, og relativt interessant. Det syntes til og med hans stakkars kone, for kjærlighet gjør dum, slik Sobril gjør likegyldig.

s.33

Mannen er utro med både kvinner og menn, og de to er mest sammen når de sover. Ensomheten er et faktum, selv om de har hverandre. Elendigheten er også et faktum, og jeg føler at de to ikke helt kommer videre. Boka begynner med at hovedpersonen er vitne til et selvmord, og elendigheten får fotfeste uten at han snakker med noen om det. Jeg føler meg begrenset på sidelinjen og forstår ikke alle ordene i romanen. Det er høy bruk av fremmedord, som gjør meg til fremmed overfor disse romankarakterene.

Men etterhvert, tar det seg opp. Jeg begynner å like hovedpersonen og den triste kona. Jeg leser engasjert og øyner håp mens jeg smiler. Her kommer et sitat jeg synes beskriver håpet godt:

Nå spiller han gal, overfor seg selv og sine skjøre ambisjoner, og overfor sin kone og deres hensvinnende fellesskap. Det er den enkleste utvei, å skrive, langt lettere enn løkken rundt halsen.

s. 93

Dette er en morsom bok, på mange måter, og særdeles underholdende, selv om det er dypt tragisk samliv vi er vitne til. Fortelleren henvender seg til oss, og vi får være en del av vi-et sammen med forfatteren. Jeg vil virkelig anbefale denne boka, men ikke til sarte sjeler. Eller kanskje til nettopp dem, fordi en får en real oppvåkning. Ting er ikke så farlig, det går bra selv om noe suger.

Til slutt vil jeg takke
Kolon forlag som tør å satse på en litt smal og annerledes bok, og la den treffe oss bredt. Jeg tenkte jeg skulle nøye meg med en firer på grunn av språket som ikke traff meg helt med sine fremmedord og avanse, men da jeg kom inn i det gav det på en måte boka en egen visjon, så jeg triller frem en femmer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s