Det er lett å tenke, siden jeg selv ikke føler meg så smart, at når folk skjønner mindre av ting enn meg, er de dumme. Men det er de ikke nødvendigvis. De lever bare et annet liv enn meg. Jeg må i alle fall være åpen for at de har andre sider som er smarte også. De færreste er gode i alt, heller ikke når det gjelder det mellommenneskelige.
Jeg tror at hvordan man opplever virkeligheten, er veldig individuelt. For noen ganger, opplever jeg at de som jobber med meg reagerer sterkt på noe jeg sier eller gjør, at de liksom opplever meg som farlig på noen måte. Og jeg tror ikke jeg er farlig, selv om de blir dramaqueens og blåser opp situasjonen. Det er nok i bunn og grunn uvitenhet og mangel på erfaring med å jobbe med min pasientgruppe. Ikke dumskap, men kanskje en naturlig angst for det ukjente.
