Det er høst. Jeg er her. Og du.
Det er slik det er, å ha mennesker rundt seg. Vi deler været, årstidene. Hun sa hun er så glad vi har fire årstider. En annen samtykket, og jeg.
Jeg grøsset litt, med tanken på kulden som snart vil krype oppover beina mine. Inn til beinet, som et kutt som går litt for langt. Og så går vi videre.
Vi snakket om de som har det grått fra hit til vår. Og om høsten vår. Bladene som ligger her nå. I skogen vi går i. På bakken, i stien. Det grønne som plutselig har blitt rødt og gult. Så heldige vi er.
aspergerinformator.com 