Hvordan snakke med barn om døden? Jeg har lest DØDEN. Dødensseriøse fakta, av Endre Lund Eriksen og Sigbjørn Lilleeng (Cappelen Damm 2020, lesereksemplar). Det er en annerledes bok om døden, som setter i gang den gode samtalen, vil jeg anta. Eller den vonde. Det uforståelige får spørsmål og det forståelige blir tegnet opp. Det er en tegneseriebok der Mikkel, som ikke vil være med i en bok, blir tegnet inn.

Mikkel vil ikke være med i en bok om døden, for der skal vel noen dø? Det vil han ikke. Og så er plutselig mammaen hans syk. Han lærer om kreft og celler. Men det er mer. Som at alle skal dø. At det er helt naturlig. Og at selv om man ikke vil, kan man ikke komme bort fra døden. Like sikkert som at folk blir født, skal folk dø. Mikkel også.
Men Mikkel vil ikke! Og mamma må ikke dø. Likevel er det en viktig bok, for å forstå hva som skjer når noen dør, men også for at voksne skal se hva barn, som Mikkel, lurer på rundt døden.
I boka møter Mikkel bestefar som døde som gammel mann av hjerteinfarkt. Og en jente som ble utsatt for en bilulykke. Barn burde ikke få dø, sier Mikkel. Mikkel har helt rett, men likevel feil. For døden rammer, både unge og gamle. Det kan være sykdom eller ulykker. Man er aldri trygg for døden. Men døden er ikke bare skremmende, den er også nødvendig. Mikkel får se hvor trangt det ville blitt om vi levde evig.
Heldigvis får boka også fram at ofte går det bra, at man overlever og ikke dør før man er gammel. 7 av 10 som får kreft overlever. Det hjelper ikke å være redd, men er naturlig å være likevel. Gjennom denne boka blir døden mindre fremmed og derfor kanskje også mindre skremmende. Det er lov å leve i håpet.
Denne boka skrev og tegnet seg inn i hjertet mitt. Mens annen barnelitteratur ofte fremstiller døden som vakker men trist, er det her en annen versjon – dønn ærlig, med en humoristisk strek. Terningkast seks som et utgangspunkt for å nære med seg det som er så vanskelig å snakke om, men som barn virkelig er redde for, bekymrer seg over og frykter mens de voksne forbigår i stillhet ofte. La oss ta en dialog ala lesestund.
En kommentar om “Døden for alle”