Storverket tar meg videre med velbehag

Jeg har lest Eg er ein annan Septologien III-V av Jon Fosse (Samlaget 2020, lesereks). Det er andre bok i storverket om kunstmaler Asle som bor alene på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett bare kontakt med aåsleik, som er naboen hans. De to spiser middag sammen noen ganer, og hvert år spør Åsleik om Asle vil feire jul med han og Systera. Hvert år sier han nei, men i år skjer en endring.

I Bjørgvin bor en annen Asle, vennen hans og på en måte dobbeltgjengeren. Han er også maler. Nå er han syk, Asle finner han fordrukken i snøen mens han forbereder juleutstillingen og Asle har kjørt han til sykehuset og passer hunden hans. Han har alltid ønsket seg hund og båt, men han har bare vært opptatt av malingen. Det har tatt all tiden. nå vet han ikke om han vil male mer.

I dette bindet får vi glimt av Asle sitt liv som ung, fra den første utstillingen hans til han møter den andre Asle når de begynner på kunstskolen og til han i den forbindelse også treffer Ales, kona han nå har mista. Om liv i opprør med Gud og kristendommen når lillesøstera dør og presten snakker meningsløst, til han igjen tror og blir katolikk med Ales.

Glimtene er flettet inn i nåtid der Asle reiser mellom Dylgja og Bjørgvin, uroer seg for vennen Asle og planlegger utstillingen, den årlige hos Beyer, sitter hjemme i huset og savner Ales og kommer seg i adventsmiddag med Åsleik, som han pleier. Jon Fosse skriver også denne boka uten punktum. Språket flyter og er lekende og skildrende og direkte på samme tid. Trådene knyttes elegant sammen. Jeg lar meg rive med og gleder meg til siste bind. Terningkast seks.