Jeg har lest Høgspenning livsfare av Helene Guåker (samlaget 2020, lesereksemplar). Det er en roman om overgangene i livet, om å bli nesten voksen (16 år) og om å miste en forelder. Det er en bok som tar psykisk helse på alvor, på en slik måte at andre kan forstå det vonde noen går gjennom.
Lea har begynt på videregående og flyttet hjemmefra gården med mamma, pappa og geitene for å gå på musikklinja. Den høsten skjer det noe med mamma. Hun blir liggende i senga og spiser ikke. Samme hva Lea gjør, står ikke mamma opp. Andre ganger, som til Leas bursdag, virker hun oppgiret.
Når Lea ikke får til livet med mamma, og kjenner hun ikke har venner, bestemmer hun seg for å bli et alias. Hun heter Vilde og er kul, morsom, sier ting rett ut og har ingen tragedier – og får seg kjæreste. Vilde har ingen mor som er psykisk syk. Så skjer det noe så Vilde forsvinner og Lea ikke greier å være noen andre enn seg selv.
Dette er en nær bok om noe som er fjernt for mange. Den setter ord på følelser som er vonde og gir personer som lever tett på psykisk sykdom en stemme. Jeg synes det er en god ungdomsroman med viktige budskap. Den sier ikke at man må reagere slik eller slik. Ingen pekefinger. Det er lov å ikke takle alt. Boka ble forresten nominert til Brageprisen i klassen for barne- og ungdomslitteratur.
aspergerinformator.com 