tilleggsvansker

Som dugg for solen

Jeg lå i sengen og hallisunerte onsdag kveld. Det var bokstaver og setninger på veggen som danset og beveget seg. Jeg klarte ikke lese hva det stod. Men det stod noe, det var jeg sikker på.

Jeg turte ikke spørre personalet om de så det samme som meg. Jeg var liksom litt redd for at virkeligheten min ikke lenger var til å stole på.

Torsdag morgen våknet jeg og så inn i veggen og den var hvit og vanlig igjen. En personal jeg er trygg på kom, og jeg spurte om hun kunne se teksten. Nei, det var bare en vanlig vegg. Som dugg for solen, forsvant den poetiske åren min som snakket med meg på alle mulige måter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s