Jeg har lest en juleroman som heter Julens ni liv, av Florence McNicoll (Cappelen Damm 2020, lesereksemplar). Det er en bok som er litt annerledes enn det jeg ofte velger å lese. Det er en kjærlighetsroman, som minner meg litt om det vi kaller kiosklitteratur.
Men jeg ble positivt overrasket over hvordan jeg koste meg med denne vesle historien om Laura som jobber på et omplasseringshjem for katter og hunder i London. Når hun før jul finner hjem til ni katter, gjorde historiene deres så inntrykk på meg at jeg en natt drømte jeg fikk en kattunge, grå med hvite striper.
Laura og de andre personene i romanen, opplever livets vanskelige sider og får godt utbytte av pelskledd kjærlighet. Boka gir meg tro på vennskap mellom tobente og firbente, og jeg smiler litt over de enkle gledene. Romanen inneholder det man kan ønske seg av romantikk i julehøytiden.
Språket er enkelt, det er ikke høyttravende litteratur og jeg stusser litt ved noen av oversettelsen, som enkeltordet hanske som antakelig skulle vært vott. Men budskapet kommer frem, og det er en bok som får meg til å føle meg vel. Også uten å ha kjæreste selv, kjenner jeg energien i en forelskelse – bare formidlet mellom to permer. Jeg gir den varme juleromanen en firer, for hyggelige timer på sengekanten og i julepyntet stue.
aspergerinformator.com 