tilleggsvansker

Det harde mot det myke

Det harde, skarpe glasskåret mot den myke, seige huden. Et spor blir laget. Noen sting blir sydd. Og så går vi videre. For vi er vant til denne skadingen, vi har struktur og orden på den. Nesten kontroll. I en uforutsigbar verden, er dette elementet som for andre virker skummelt, så velkjent at det nesten er trygt for meg. Tryggere enn om jeg hadde gått lenger om gangen uten å skade meg, for da hadde jeg kanskje ikke klart å begrense skadeomfanget.

Likevel er det noe sårt over det.
Det å være selvskadende. Det er liksom ingen som anerkjenner slik oppførsel og adferd. Og mange som sikkert aldri vil forstå, hvilket er bra for det hadde vært vondt om alle hadde så vonde følelser og skrudd selvbilde at de forstod dette med å skade seg selv. Man kan møte på kulde i varmen.

Men i den harde virkelighet
som selvskadende pasient, er det mange mennesker som snakker mykt, rolig og velmenende. Som ikke klandrer eller kjefter. Sånne som legen min, som bare syr uten å kreve noe mer av meg enn jeg kan gi. Vi snakket i dag om Netflix-serien The Queens gambit. Og det er fint – det at det uvanlige kan bli møtt på en helt vanlig måte. Så får jeg lov å være vanlig der på legekontoret selv om jeg er annerledes enn de fleste andre som sitter på venterommet. Vi har uansett alle vårt, og trenger å bli møtt på en ålreit måte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s