bokanmeldse

Vakker og vemodig (som en drøm)

Jeg har lest Drøm om de levende av Gaute Heivoll, Tiden Norsk Forlag (lesereksemplar) 2020. Det er et portrett av faren, som utgjør en mektig rik og nær roman.

Romanen er en fortelling
om en gutt som ser verden slik andre ikke ser den. Alt er så intenst. Han har følelser utenpå kroppen, slik jeg føler det når jeg leser om han. Det er om oppveksten fra gutt til ung mann.Det er om å ha en venn med sprekk i beinet, om å miste en venn med kreft. Om å drømme om det i årene etterpå. Om å prøve å imponere, om å hoppe på ski og lese dikt en har skrevet selv høyt og få det på trykk i lokalavisen. Om å forelske seg uten å bli gift. Om å ta en utdanning uten å greie å fullføre, uten å stå i jobben etterpå. Om å være på Klinikk for nervøse og ta medisiner så alt blir uvirkelig. Om å være «død» og drømme om de levende.

Det er en oppvekstroman fra en liten bygd som rommer en hel verden, og å flytte derfra og tilbake igjen. Boka er tett på livet, og hva det bringer av lys og mørke. Slik det står seg for en sårbar og påvirkelig sjel. Det er usedvanlig levende skildringer og hverdagslivet, eksepsjonelt menneskeskildringer. Det er et stor persongalleri, men Heivoll skriver slik at jeg greier å henge med. Det er en varm beretning, som gjør meg ydmyk for både livet og døden, det friske og det syke. Jeg kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene i forhold til å leve med psykiske vansker, samtidig som boka ikke maler kun rundt det, og i stedet for gir oss et helt bilde av et menneske og et liv. Terningkast fem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s