En gang jeg var innlagt på akuttpsykiatrisk, satt jeg og snakket med en sykepleier-dame som leser mye bøker. Hun er et menneske jeg virkelig setter pris på, for hun ser meg som mer enn bare sykdom. Hun liker å høre om det jeg har lest. Hun fortalte meg men forfatter hun likte godt, Gaute Heivoll, og jeg leste den gang en bok (Drøm om de levende) rett etter jeg kom hjem. Nå er Heivoll aktuell med en ny utgivelse, Forklaringen. Hvordan fortelle om en bok, tenker jeg, uten å bruke andres ord. Jeg har valg å ikke lese de andre bokomtalene i media, siden jeg vil forklare med mine egne ord, hvorfor jeg liker akkurat denne romanen.
Boka er altså Foklaringen, utgitt 2021, på Tiden forlag (lesereksemplar fra forlaget). En 15 åring, jente, blir funnet kneblet og knivstukket i skogen, like utenfor sentrum. Det er i 1967, som preger bokens innhold med relevant nyhetsbilde fra den tidsepoken boka tar for seg. byen er i sjokk og avisene skriver store overskrifter. Mannen som faller i søkelyset, betegnes som åndssvak, har vært tidligere straffet og de får han til å tilstå. Men som man kanskje skjønner, er det jo ikke som man tror. Forklaringen stemmer ikke, og alt blir uforklarig.
Jeg, som ikke alltid er begeistret for krim, er totalt begeistret likevel. Det er nemlig ikke bare en krimgåte, mer enn krim, det er livet, det gåtefulle. Kanskje er livet en krim. Når man står midt i det. I boka er det psykiatri, og jeg kjenner meg hjemme i mange av skildringene. Boka treffer meg, og jeg kjenner meg på hjemmebane. Jeg leter etter forklaringer i mitt eget sinn, på mitt eget liv. Og jeg kjenner jeg er stolt av å være et menneske med en historie. Og en mulighet til å forklare, blant annet hvorfor denne sjangeroverskridende boken får meg til å virkelig takke for at jeg liker å lese. Det kjennes som en gave, noe som gjør meg til et helt menneske og får menneskene rundt meg til å henge på greip, og julenissen er Heivoll. Terningkast 6.
aspergerinformator.com 