Hverdag

(Ville være) topp hos tatovøren

Jeg husker jeg skulle få tatoveringen jeg har på armen i 2014, med kameraet og hendene mine. Jeg husker jeg ønsket å være spesiell, slik spesiell som jeg følte meg. Men ikke av samme grunn som jeg følte meg spesiell. Jeg følte meg jo spesiell fordi jeg ikke fikset livet i det hele tatt. Jeg ville være spesiell fordi jeg hadde mitt unike perspektiv og blikk for detaljer, og hadde funnet denne ideen med kameraet på Pinterest og mailet fram og tilbake til tatovøren.

Da jeg kom dit, var han tydelig på at jeg skulle vel opp i vekt, sånn at det måtte være rom for det på tatoveringen jeg skal leve med. Mange år har gått, og jeg er like tynn. Og glad for det. Likevel var det en slags litt kul bekreftelse i det at da er jeg jo litt tynn da, siden han antok jeg skulle bli større. Mer normal. Så, var jeg spesiell?

Jeg syns ikke det gjorde vondt heller, å bli tatovert. Jeg hadde det fint da jeg lå der mens han utførte kunsten sin og jeg ble et lerret og et bilde. Jeg smilte da jeg vaklet til speilet. Men jeg ble ikke fotografert. Han skulle ikke vise meg fram på Facebook, som han gjorde med mange andre jeg hadde sett på siden hans. Det skuffet meg. Jeg ville være topp kunde, en spesiell begivenhet og severdighet, også var jeg bare en jobb.

På vei ut, skravlet pleierne mine med han mens trikken gikk forbi og jeg tenkte mest på å kaste meg foran den. Så sårbar er jeg. Det ente med at jeg knuste skålen som stod på disken, og jeg var aldri velkommen igjen. En skikkelig kul klient.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s