asperger syndrom · Hverdag

Ha et «vanlig og ålreit» liv – eller være venn med Helene

Det er søndag. Kanskje gikk du søndagstur. Kanskje har du hatt en bedre frokost med familien, før det. Kanskje venter en enda bedre middag. Kanskje har steken godgjort seg. Kanskje ligger du selv i marinade.

Jeg smører meg
med tålmodighet mens jeg venter på e-post fra deg – for kanskje er du opptatt, kanskje får jeg ikke svar i dag, av den grunn. Jeg som ikke har en hverdag – eller helg – med mange relasjoner i. Eller noen middag som tar tid å forberede og spise. Eller en dessert å søte tilværelsen med. Jeg smiler søtt, likevel, og slenger på en smiley som kysser avgårde et hjerte.

Jeg er ikke A4 og passer ikke inn i en A4-søndag. Jeg har en venninne som smilte da jeg sa jeg ikke er A4. Nei ikke akkurat A4, lo hun hjertelig. Og jeg følte at hun satte pris på meg på tross, og det var godt. Men det var en digresjon.

Jeg trenger i mitt ikke-A4-liv som meg selv, at alt er som vanlig. Jeg er preget av rutiner og trenger forutsigbarhet. For meg er det vanskelig å improvisere. Når jeg likevel åpner opp for usikkerheten det innebærer å sende en e-post avsted, med tanke på at jeg ikke vet om svaret kommer eller hva det inneholder, blir jeg sårbar. Men også optimistisk.

Optimismen springer til håpet
. Og troen. Troen på de gode menneskene, og det gode i mennesket. Det farmor sa til meg, da jeg var 7, at jeg kunne tro på. Jeg fortsetter med håpet om å høre til, det å ikke være en einstøing som er verdiløs for alle andre enn seg selv. Jeg ønsker å våge å tro at jeg kanskje kan være en venn, eller i det minste en bekjent, for noen andre.

Jeg har noen ressurser. Jeg kan se på verden på min egen måte, og fange opp ting i den som går andre hus forbi. Jeg kan henge meg opp i detaljene og gjøre de store. Jeg kan se enkeltmennesket. Jeg kan se deg. Jeg kan hylle deg, nesten tilbe deg, være stolt av deg og heie deg frem.

Jeg kan vise deg
at du er verdifull. Jeg kan skrive deg eposter der jeg viser min takknemlighet. Du kan fle deg sett og verdsett, fordi du faktisk er det. Du betyr noe for meg. Jeg vil være fan-klubb til døden skiller oss ad. Alle trenger en heiagjeng på grå dager, jeg vifter med flagget og smiler rødt og hvitt og blått. Vi har alle en plass i landet vårt, har vi ikke?

Jeg kan vise meg sårbar også.
Plutselig blir du også med på nedturene mine, som tilskuer og sportspatrioter er når laget taper en fotballkamp. Vi kan stå sammen, gråte sammen, rive oss i håret.

Vi kan slå ut håre
t, og så flette det sammen igjen. Være rå og være yndige. Vi kan samspille og sentre, dele ballen mellom oss, og bytte på å score. Vi kan drible og takle og vi kan ta bølgen.

Jeg legger på svøm
. I tårer og blod. Helt plutselig. For noe ble ikke som jeg var forespeilet, reglene på banehalvdelen din endret seg, spillet tok slutt. Jeg kollapset. Du kan styre meg over kinnet, klappe meg på skulderen, prøve å forstå, eller du kan glemme eposten min, fortsette dagen med dine vante gjøremål og aktiviteter, din familie, din middag. Og jeg vil forstå. Det er jo sånn søndagen min går avsted, i en øde skog. Jeg blir vill(dyr).

Du kan lukke øynene
for sånne unormaliteter som forsurer hverdagen, som er destruktivt og tærende. Du kan glemme at jeg er her, du kan la skuta mi seile sin egen sjø, jeg ha mine egne rigide regler for hvordan du kan være, og drite i dem. Fordi de ikke er forståelige for andre. De kompliserer og gjør det tungvindt å samhandle, så krevende, så utmattende, så kjedelig. Jeg er som et utsultet rovdyr, på jakt etter sosial mat. En slik kamp er rå og brutal, og ikke til å forholde seg til for folk flest. Jeg krysser landegrenser.

Eller du kan
være min venn også, i tillegg, på toppen av kransekaka, og der finner du en smell-bon-bon som rommer en morsom vits, et ordspill om du vil. Spill på mine strenger, en fele er kanskje sur men kan bli søt musikk med de rette grep. Jeg smiler voksensmilet mitt og legger avsted.




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s