tilleggsvansker

Å være syk: Min betingelse for å kunne leve?

Noen ganger, er det som om hele livet mitt er basert på at jeg er syk. At det er en betingelse for å få være i live. For meg, fungerer jo de psykiske lidelsene nettopp sånn, at de gir meg kompromisser. Skader jeg meg sånn, kan jeg leve litt til osv. Så lenge jeg ikke veier mer enn xx, kan jeg følge avtalen om vekt – og leve litt til. Alt dette som ut av kontroll, vil drepe meg raskt.

Fornuften min skjønner jo at jeg tar mer plass og mer ressurser ved å være syk enn å være frisk. Likevel er det en syk følelse som sier meg at det er slik det skal være. For at jeg skal leve, så må jeg ha det ganske dårlig. Og i det dårlige da, kan jeg finne enorm livsglede samtidig. I de små tingene, detaljene jeg ser, som jeg skriver og fotograferer, der finner jeg gledene.

Men jeg må alltid ligge «nede». Være syke meg. Rart, ikke sant? Jeg vet at jeg ikke kan forstås helt med dette, at jeg ikke er en logisk ligning. Jeg beklager, at jeg er et sånt stort problem. Opphøyd i det ukjente.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s