bokanmeldse

Personlig om multippel personlighet

Noen ganger finner jeg frem til litteratur av forfattere jeg synes skriver på en måte som får meg til å spire og skrive. Andre ganger, er det innholdet jeg er mest opptatt av, temaer jeg vil lære noe om. Boken jeg skal fortelle om i dag, handler om en psykiatrisk diagnose jeg har en god venn som har, men som jeg ikke visste noe særlig om. Jeg tenkte at Vannliljen, den første norske selvbiografiske boken fra en som har fått diagnosen, kunne gi meg et lite innblikk. Boka er av Hanne Dahl (pseudonym) og utgitt på Pax i 1999.

Jeg åpnet øynene. Jeg åpnet boken. Jeg bladde meg fra side til side. Jeg fikk oppleve hvordan ulike «personer» tok over når Hanne måtte beskyttes. Hun utsettes for ekstreme overgrep fra hun er et bittelite barn. Jeg har hørt og lest om overgrep før, men her overgår det alle grenser føler jeg. For å hjelpe meg selv, bruker jeg litt humor i alvoret og sier til meg selv: Et sted må genseren gå.

Men der humor kan hjelpe meg, er ikke humor ok i et så dyster liv og en kamp som Hanne må utkjempe. Allerede som toåring kommer den første hjelperes, Liten, som gjør at hun ikke gjør motstand. I løpet av de neste årene, kommer mange slike roller inn. De fungerer på en måte som dissosiasjon, Hanne forsvinner litt og disse tar over. Imens forsvinner tiden, og Hanne vet ofte ikke hva som har skjedd.

Hanne skildrer hvordan 25 forskjellige hjelper blir til. De er deler av personligheten som er spaltet ut, og er sendt ut for å beskytte hovedpersonen, altså Hanne. Noe jeg synes er ganske fascinerende midt i det grusomme, er at de både har funksjoner et menneske trenger i ulidelige situasjoner og har sin egen form og uttrykk, som at de har ulik skrift.

Det er misforstått at det er flere personer inni den samme personen ved denne tilstanden. Det er det ikke, det dreiers seg om spekter ved en person som i gitte situasjoner får en viss selvstendighet eller «overtar» for hovedpersonen. Denne et er bok om ondskap og overlevelse. Riktignok overlevelse på en måte som også blir et stort problem for den som lever i det.

For opplysning og verdifull og enestående erfaringsbase, vil jeg gi boka en sterk femmer. Den er unik. For dets form/språklige kapasitet, føler jeg mer på en firer. Men den er skrevet på en måte som absolutt fungerer og budskapet kommer særdeles tydelig fram. Etterord av Dr. Thomas Kessel, overlege i psykatri, som binder det hele sammen til slutt med faglig kompetanse men også ydmykhet for et menneskes grusomme opplevelse. Det er en viktig bok, som jeg håper er tilgjengelig på biblioteket. Hvis ikke, er den nok mulig å få tak i i bruktbutikker eller antikvariater. Selv fant jeg den ved å søke meg frem på Bookis som tilbyr salg av brukte bøker.

Jeg vil nok anbefale å lese den
når man har litt overskudd psykisk, ikke på de aller mørkeste dagene, selv om den absolutt gir håp! Omfavn det håpet, når du leser, og ta vare på de ulike menneskene endt deg. Vi vet ikke hva andre har opplevd, og hvordan de lever med sin historie. Jeg lukker øynene, og drømmer om mer åpenhet og respekt for individet.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s