bokanmeldse

Farger fra mørket (burde vi visst?)

Jeg har en stund tenkt jeg skulle lese Inferno av Ari Behn (Juritzen forlag 2018). Da jeg stod i bokhandelen en dag, ble jeg grepet av formatet. Det var stort, og boken er også fylt med malerier. Det er noe så unikt som en roman med malerier. Av Ari, så klart, kunstneren. Slik vi husker han?

Eller slik vi ikke fikk med oss han var, før det var for sent. Hvordan han hadde det. Ari Behn skriver og maler her om sitt livs inferno. Det er en intens skildring. Boken spenner fra det mørke til det lyse, står det bakpå. Men for meg er det mer en gedigen eksplosjon, som fyrverkeri på svart himmel, som så igjen slukes av mørket. Skjedde det med Behn?

Jeg kjenner igjen så mange av tankene som er i denne boka. Fortvilelsen. Kampen. Gnisten. Kreativiteten. Dypet. Kunsten. Toppene. Det pågående. Det passive. Det som fanger en, når en har det vanskelig. Når døden plutselig er en mulighet, når man skriver om å legges i åpen kiste. Også blir det nesten slik.

Jeg får en vond følelse inni meg. Burde vi lest boka, da han levde, alle sammen? Slik at vi kunne omfavne han, hjelpe han å bleke lerretet, skape blanke ark og dele ut fargestifter? Som kjentes overkommelige å håndtere. Eller er et selvmord noen ganger ikke til å unngå? Og hvor mye skal man tro på en roman når man leser den, skal man ta den som en skjønnlitterær fortelling eller fakta som faen? Jeg får lyst til å banne inni meg, når jeg tenker på hvor vondt noen har det og hvor lite verdifulle de noen ganger føler seg, enda så mye de har å tilby denne verden.

Jeg tror det var mange som var der med han. Som så lidenskapen og lidelsen, de to kontrastene. Det gode mot det onde, inni den ene personen. Som ville andre godt. Og som kanskje ikke likte seg selv, bestandig. Som trodde på andre, mistet troen på seg selv.

Jeg har vært der. Jeg er der. Innimellom. Boka er viktig for meg, den puster, den lever – og JEG prøver å leve! Den skal få en hedersplass i hylla, det vet jeg med det samme og bildene, de uttrykksfulle maleriene i alle farger, vil jeg nyte i ny og ne. Jeg kunne ønske jeg hadde et stort på veggen, for å minne meg om alt som lever inni oss. Dette er stor kunst og treffende skildringer. Jeg kjente meg skutt, men også truffet av kjærlighet. Terningkast seks.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s