Hverdag

Heldiggrisen – ting å være heldig med

Jeg er en sånn litt firkantet person. Hjernen min er firkantet, sa en psykiater til meg en gang. Hun var jeg forøvrig heldig med, hun satte seg inn i meg og prøvde å forstå og hjelpe meg med å finne løsninger, som er mulige for meg. Men det firkantede, det kjenner jeg når jeg skriver dette innlegget. Og det får meg til å le litt, av meg selv. Det er fint å ikke ta seg selv så høytidelig, og å kunne ha humor og selvironi. Det det firkantede tankesettet og bokstavlig tolkning gjør her, er at begrepet heldiggris klinger feil!

For det første, jeg ser ikke på meg som en heldig gullunge. Det jeg er heldig med, kjemper jeg for og legger ned arbeid og følelser i. Det er sånn de fleste av oss kommer oss fram i livet. Vi må engasjere oss, og da får vi gjerne utbetaling, på den ene eller andre måten. Som at hvis vi går tur eller jogger noen ganger i uken, blir vi mindre ampustne og slitne om vi plutselig må anstrenge oss og kan høste av den helsemessige gevinsten. Eller som at om vi er snille med menneskene rundt oss, gir de lettere en utstrakt hånd når vi trenger hjelp og/eller støtte.

For det andre, er jeg ikke en gris. Selv om griser er kloke og fine dyr som man sikkert godt kunne identifisere deg litt med, med hell, men jeg er og blir et menneske og ikke en gris likevel, her jeg vandrer på mine to føtter. Innlegget fortsetter under bildet.

Gris på en gård i Åse Viken, 19. juni 2021.

Men nå, når de to tingene er nevnt og redegjort for, vil jeg skrive litt om ting jeg er glad for. Ting som viser at jeg er heldig, eller har vært heldig med. Jeg er født fysisk ganske frisk med relativt god helse, og vokst opp i en familie som elsket meg og de er fortsatt glad i meg! Og jeg har, når jeg har trengt det senere i livet, da alt gikk i svart, fått verdifulle relasjoner som har hjulpet meg igjennom det også.

For eksempel, har jeg i psykiatrien møtt mennesker jeg aldri ellers ville møtt. Mennesker som har gitt av livene sine, både pleiere og medpasienter. Vi har kjempet oss frem og ut, sammen. Noen er innenfor dørene enda, og kjemper videre. Jeg er med på kampen, men stort sett utenfra nå. Og jeg er takknemlig, for at jeg har levd begge steder. At jeg ikke bare er pasient mer. Jeg er heller ikke bare frisk. Mennesker er ofte flere ting, mer enn vi ser. Og det er jeg glad for at jeg evner å se.

Jeg har også blikk for de små ting. Detaljer som gjør livet verdt å leve, på en måte, som vipper det oppover. Det å kunne bli lykkelig av små ting, gjør det enklere å finne mening og livslyst, tenker jeg, i en hverdag preget av både det ene og det andre. Innlegget fortsetter under bildet.

Glad? Jeg smiler tilbake.

Jeg er også utholdende. Jeg har pågangsmot. Jeg er optimist. Jeg har en postiv innstilling. Ikke alt dette, har jeg skapt selv. Noe er man nok født med. Og noe lærer man seg, gjennom livet. Blant annet i familien sin, der jeg som nevnt har hatt gode oppvekstvilkår. Og jeg vokser fremdeles, når familien besøker meg.

Og jeg har en bosituasjon jeg kan håndtere per i dag. Jeg har gjøremål som er fornuftige og meningsbærende. Jeg har en gammel tante jeg ringer til, som får meg til å smile. Jeg har en bror som heier på meg. Jeg har en nevø som gratulerte meg med noe.

Jeg er heldig. En Lucky-pig, om du vil, men det er bare om du godtar at det ikke bare er flaks og forstår at det ikke akkurat handler om å få alt i fanget. Men med et veldig godt utgangspunkt, har jeg klart å lage meg en hverdag. En hverdag der jeg blomstrer opp, av og til, og når det er for tøft, kan jeg stikke fingrene i jorda. Og da spirer vi vel på nytt? God lørdag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s