Jeg, som aldri har likt brukte klær for eksempel, har funnet glede i andre brukte ting. Som samleobjekter i sølv, altså smykker og skjeer med emalje, spesielt. Og i bokhylla, fyller jeg opp med klassikere jeg ikke har lest. Og jeg ser at samlingene blir mer innholdsrike og mer komplette. Innlegget fortsetter under bildet.
Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om dagens forfattere eller smykkekunstnere, og jeg både leser ny litteratur og smykker meg med nye uttrykk fra gullsmedutsalgene. Innlegget fortsetter under bildet.
Men å kunne kombinere, synes jeg er veldig fint. Og setter man noe nytt sammen noe gammelt, synes jeg de/det kan utfylle hverandre. Det er for meg utvikling og progresjon. Innlegget fortsetter under bildet.
Og noen ganger, når jeg har funnet noe jeg synes forteller noe om det jeg bryr meg om, noen jeg er glad i eller noe karakteristisk eller typisk ved meg, føler jeg også at jeg har funnet litt av meg selv på en måte. Innlegget fortsetter under bildet.
Når man er litt sånn usikker på seg selv, av og til, er det veldig fint å kunne bekrefte seg selv litt, for seg selv, i tingene eller i litteraturen. Lese om andre som har opplevd det samme, eller noe helt annet – og se hvor stor og rik verden er, på mennesker! Dette Enorme mangfoldet. Innlegget avsluttes med bildet under med tilhørende bildetekst.
aspergerinformator.com 