Nå kjenner jeg meg up to date. Jeg har både lest den viktige berettningen fra jødelivet i dekning til den unge Anne Frank (Anne Franks dagbok) under andre verdenskrig, og nå tegneserieversjon (grafisk roman) av den ordinære romanen. Den ble laget av Ari Fillan og David Polensky, oversatt til norsk av Ina V. Steinman og utgitt på Asqehoug forlag i 2017.
Boka tar for seg hele historien, fortalt med ord og tegninger. Noe er presentert som tegneserier og ruter, og det er også helsider og noen sider med lengre tekstinnlegg. Skulle alt vært presentert som tegneserie, ville boka blitt så tykk at det ville nok vært en ganske så ekstremt stor jobb å få den laget!
Den formen den har nå, fungerer. Jeg får et stort innblikk, og ser alt i farger og bilder, samtidig som det er bein på bildene med noen steder mer utfyllende tekst.
Å følge Anne Franks liv fra hun fikk den første dagboken som trettenåring til hun døde rett før krigens slutt, er meningsfullt for meg. Jeg ser virkelig at uansett hvor vanskelig situasjon man er i, har man egne tanker og følelser. Anne er opptatt av kjærlighet, gutter, føler på å føle seg annerledes, utvikler seg, leter etter tilhørighet og hvem hun selv er, leser bøker og lærer språk, historie, mytologi og annet hun interesserer seg for.
En must have i hjem med ungdommer i hus, synes jeg. En annerledes måte å presentere historisk viktig litteratur på. Kanskje kunne den også være kul å gi til de riktig gamle, generasjonen som har opplevd krigen eller i alle fall de tidlige etterkrigsårene?
Jeg er ikke like belest i tegneserier som i annet, men boka er talende og treffende. Terningkast lar jeg være åpent, som når man spiller med åpne kort kanskje? Jeg føler jeg er på kasino, og vinner, når jeg virkelig opplever å kunne kose meg og lære av litteratur.
aspergerinformator.com 