Hverdag

Hvis jeg var Ingen

Det er mandag. Klokken ringte. Inn. I dagen. Ut av sengen. Opp på vekten. Bekrefter min eksistens, mens noen står og ser på, skriver vekten inn i journalen, sender inn til fastlege, dokumentasjon.

Jeg møter øyene mine i speilet. Putter øredobbene på. Jeg hører hjertet slå. Jeg vil lage dugg, i baderommet, så jeg forsvinner i dampen. Som om jeg var Ingen.

Hvis jeg sar Ingen, trengte jeg ikke
forholde meg til følelsene mine. Eller maten. Eller strømregningen. Eller at noen brydde seg om meg, hadde behov for at jeg stod her i livet.

Hvis jeg var Ingen, kunne andre være gull verdt. For de som nå er glad i meg. Hadde det vært en bedre livssituasjon? For dere?

Forresten, Maria Mena
har en sang som surrer i hodet mitt mens jeg skriver dette. Den med «better than nothing at all». Ting hun ikke ønsker å være og føle, men at det er bedre enn ingenting i det hele tatt. Kanskje er det sånn, for meg og. Alternativet finnes jo på en måte ikke, med mindre man ikke lever lenger. Og det er ingen god opsjon, og også jeg har tenkt mye på dette med selvmordsforebygging i det siste, var jo også verdensdagen på fredag. Vi har ingen å miste.

Speil. (Illustrasjonsfoto fra bil-lik ve bilkirkegård i Sverige, 11. september 2021).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s