Jeg har lest Linn Skåber sin nye bok Til oss – fra de eldste illustrert av Lisa Aisato, Pitch Forlag 2021. Jeg har fått boken som lesereksemplar fra forlaget.
Jeg har (også) lest Til ungdommen og Til de voksne av de to før. Men nå følte jeg at jeg virkelig måtte sperre opp øynene og følge med. Det byr så mye klokskap i de gamle. Og så mye jeg ønsker å få med meg, før det er deres aller siste hilsen. Og kanskje er det det allerede. Livet har ingen holdbarhetsgaranti.
Linn Skåber leverer, etter å ha intervjuet, analysert og skrevet, tekster med livskunnskap, erfaring, vemod og humor. Og bildene til Lisa Aisato maler historiene ut. Det blir store verdensbilder på livet selv.
De gamle menneskene med de levde livene, trer frem og jeg blir sittende i stolen min å observere, lytte, absorbere, ta inn og så kanalisere ut igjen. Høyt for meg selv. Hva jeg har lært.
Jeg ble bevisst. På alle disse såre og fine tingene. I livet. Jeg er ikke så gammel enda selv, men jeg har sett mange gamle. Og det er ofte de gamle jeg går spesielt godt sammen med og. Jeg husker, da jeg var barn, var hyttenaboparet som var pensjonister, sommerens høydepunkt. Hun gav med en Mallorca t-skjorte. Eller var det Lanzarote? Et minne om et sted jeg aldri har vært.
Skåber lager nye bilder og uttrykk, som får verdi. Som bamse i et dukkehus og vaffelhjertelivet. Det varmer meg og jeg føler på den menneskelige kontakten, alt som skjer i menneskemøter. I denne boka møter jeg så mange skjebner, både gode og litt kludrete opplevelser representerer de. Det som farger et menneske og gjør det blåveisblått eller rosenrødt.
Jeg smiler grønt. Innser at jeg enda har en hel del å lære om livet. La oss leve, og lese oss ydmyke og kloke. Femmer på terningen, og en bok som man «må» lese. (P.S grunnen til at jeg ikke gir seks, er bare at jeg gjerne skule hatt enda mer, i hver av de små fortellingene. Jeg kunne sikkert lest en roman av hvert gamle tilfelle!)
aspergerinformator.com 