Det handler om å finne fred. Med seg selv, også når livet er kaotisk og ikke alt er som man ønsker. Senke skuldrene mine, selv om jeg føler jeg kunne vært en bedre person, prestert mer.
Men nå som jeg er så aktiv med mye på agendaen, prøver jeg å være litt fornøyd med meg selv. Og å prøve å tillate meg å gjøre ting som gir meg krefter når jeg har litt ledig tid. Som nå i helgen, da tar jeg det med ro ikke bare sånn rent praktisk men PRØVER også å ikke stresse med alle de kaotiske tankene og følelsene som er hellikoptre inni meg. Om de får lette i sitt eget tempo, letner jeg?
Jeg prøver også å tenke på alt som er bra. Både i livets hverdag og i meg selv, og de jeg er glad i. Jeg er takknemlig. Og jeg har tid, i dag, til å sitte og tenke litt på det. Det som er fint. Jeg har hatt besøk, vært med noen som har meg som familiemedlem. Og selv om JEG kanskje kan være finere, så er det ikke alltid krefter til å fikse alt, sånn som at jeg ikke bruker sminke, eller har orket å rydde og vaske det strøkent i leiligheten.
Så nå, sitter jeg her da, og tar det med knusende ro mens jeg sier til meg selv: Alt ordner seg. For når jeg bare bekymrer meg, hjelper det ingen – selv om jeg inni meg er livredd for å leve, så redd at jeg noen ganger nesten dør av det, så sier jeg til meg selv i dag: alt ordner seg. Håper dere har en rolig, god, fin søndag. Et Kinderegg, etter behov.
aspergerinformator.com 