I går, var jeg i Oslo. På Litteraturhuset. Jeg hørte Lina Liman og Olaug Nilssen i samtalen «Å forstå seg selv». Salen var Wergeland. Temaer som autisme, hva det betyr, hvordan Lina endelig kunne være seg selv da hun fikk diagnose og ikke lenger trengte å kamuflere symptomene sine. Kamuflasjeteknikk – som å feike at man kan språket arabisk når man ikke kan det – er krevende.
Å måtte late som for å passe inn, kamuflere den man er, kan også føre til utmattelse, depresjon, selvmordstanker. Innledning av professor ved Høgskolen i Østfold Anders Nordahl-Hansen fortalte også litt om det. Jeg har følt på dette. Og det er sånn, at jentene og kvinnene, ofte ikke får diagnosen, mens mennene oftere blir fanget opp. I helsevesenet, kan det derfor bli vanskelig å nå frem til oss med rett hjelp.
Dette var en viktig samtale, som kretset om Lina sin bok, som Olaug har oversatt. Det ble en stor Oslo-kveld for meg, som gjest i salen, etter at jeg jo har arbeidet tett med Olaug og denne boka gjennom cirka to år, som konsulent på oversettelsen til nynorsk. Jeg synes både kvelden og Lina sin bok, er en fortelling om å overleve – og endelig leve!
I dag, skal jeg ta toget igjen. Destinasjon: Samfunnssalen ved Arbeidersamfunnets plass. Formål: Fritt Ords pris, utdeling. Prisen i 2021 tildeles forfatterne Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge (kilde: frittord.no). Jeg gleder meg, er høytidsstemt og stemmer i av glede, det frittord generelt ser etter når de skal dele ut prisen: «personer eller institusjoner som i særlig grad har vist ytringsmot og arbeidet for å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, spesielt ved å stimulere den levende debatt».
aspergerinformator.com 