Mange ganger, møter jeg på innlegg på FaceBook, der personer med Asperger syndrom lurer på, kan de ta førerkortet? Svaret er nok at akkurat det, er det ikke diagnosen i seg selv som gir et svar på. Mange er gode sjåfører. Oppmerksomme, gode i trafikken, holder trafikkreglene.
Det er andre ting, som kan spille inn, likevel, som gjør at noen med Asperger kanskje ikke vurderes til å kunne ha førerkort. Om vi er suicidale, eller har andre helseutfordringer. Noen spiseforstyrrede for eksempel, er ikke skikket til å kjøre i enkelte perioder. Og noen mennesker går på medisiner som gjør at de ikke bør kjøre bil, fordi de blir uoppmerksomme og/eller kan sovne av det eller de medikamentene.
Noen ganger vurderes dette med førerkort og om man er kvalifisert/skikket/egnet til å kjøre bil og andre motoriserte kjøretøy ut fra en enkelt ting, andre ganger er det en helhetsvurdering.
For noen mennesker er det svært viktig å få kjøre bil. Det kan handle om følelse av å eie sitt eget liv, samt det praktiske for å få hverdagen til å gå opp. Ikke alle steder er det kollektive tilpasset det behovet man har. Kanskje må man reise tidligere om morgenen, enn togene går. Det går ikke alltid et tog.
Noen med Asperger, kan også synes det er vanskelig å være i transport med mange mennesker på en gang. Og virkelig nyte å få ferdes på egen hånd, i sin bil, styre sitt liv, kjørende til hverdagens gjøremål. Kanskje kan vi rive oss i håret av frustrasjon over å ikke få være sjef i eget liv, og få gjøre det veldig mange såkalt funksjonsfriske eller nevrotypiske kan.
Jeg håper, at de som er skikket til å kjøre bil og som ønsker det, får beholde den muligheten. Uavhengig av diagnose. Men jeg er også glad for at noen samler sammen risiko- og fareelementene og tar en avgjørelse hvis det er sånn at jeg faktisk er til fare for andre trafikanter. Det ville være mitt største mareritt, om jeg skadet noen på veien.
aspergerinformator.com 