I dag vil jeg skrive litt om interesser. I dag tar jeg ikke for meg mine interesser, de kommer jo fram titt og ofte. Men jeg vil skrive litt om to ting som går litt hånd i hånd, og samtidig er ulike. Og jeg vet, at en del med Asperger for eksempel, er aktive på disse områdene. Det er vanlige interesser, som alle kan like, men fordi noen er veldig engasjert eller dedikert til interessene sine, hender det at man kaller det for spesialinteresser. Det er altså hvordan man forholder seg til dem, og ikke innholdet i dem, som er spesielt. Eller med andre mer passende ord: ekstra dedikert og fint!
Jeg kan begynne med å si: Animasjon og Cosplay.
Animasjon kan være tegneserier og tegnefilmer, og også dataanimajson.
Cosplay er utkledning. Man skal ligne på en karakter.
Cosplay er en måte å være sosial på, som en annen enn seg selv. Jeg ser litt på Love on the Spectrum på NetFlix, og ei av jentene som er med i dokumentarserien, der vi møter personer med autisme som søker en kjæreste, driver med Cosplay.
Noen senker skuldrene og slapper bedre av, når de kan få være noen andre enn seg selv. Samtidig ønsker mange med autisme å delta i det sosiale. Med Cosplay kam de det, uten å føle seg så blottstilt som seg selv. Det blir en maske, et slags filter, og jo bedre man er på å spille ut karakteren jo bedre er man egentlig i Cosplay.
Animasjon tenker en kanskje på som mindre sosialt. Men der gir man også karakterer liv, selv om man er ikke inni drakten selv. Animasjon kommer fra det latinske ordet anima. Det ordet, stammer fra pust og ånd, slik at animere blir å blåse liv i. Jeg kjenner en mann som lagde en skikkelig kul tegneserie om å ha det litt annerledes, jeg kjenner en ung jente som animerte figurer så godt at hun begynte på et studium for voksne enda hun bare var et barn og jeg tenker litt på skaperen av Pokemon, som også visstnok har Asperger syndrom.
Ordet reanimere leste jeg at er å gjenopplive. Og jeg tenker, at det kanskje er litt det noen voksne gjør, med barndommen sin, gjenoppliver den. De fleste hadde jo et og annet tegneserieblad da de var barn, og jeg elsket jo DIsney på tv på julaften, det kriblet i meg da jeg så på Bambi, Lady og Landstrykeren og Snipp og snapp mens jeg ventet på julegavene. Når man reanimerer denne barndommen som voksen, tenker jeg at man også tar den videre og den vokser. Det kreative blir til noe konkret, en kunstform og en uttrykksform.
En del samler og kategoriserer tegneseriene, setter de i system, eller har filmer sortert etter tittel eller kanskje sjanger, eller årstall. Den gleden med for eksempel å sortere kjenner jeg på i mine hobbyer og interesser også.
Dette innlegget er bare et lite pust inn, og kanskje kan det inspirere til å sjekke ut litt mer om de respektive interessene. Kanskje noe du har lyst til å prøve selv, eller sette deg mer inn i, i høst? Kanskje kan det sette en farge på tilværelsen? Jeg lyser opp, opplyser heter det kanskje, trekker lufta fornøyd ned i magen og kjenner meg rolig selv om jeg er engasjert – engasjert andre mennesker og hva de liker å gjøre.
aspergerinformator.com 