Jeg liker mønster. Jeg liker farger. Jeg liker gult, som det lyser. Men også det hvite, som jeg ser det som om jeg gjør om til svart hvitt. Konverterer.
Det er mange ting man kan konvertere med. Religion for eksempel. Jeg er nok litt trofast i alt jeg foretar meg. Synes det er vanskelig å bytte parti å stemme på, som i Stortingsvalget som nettopp var.
Det betyr ikke at jeg har klokketro på alt som er og har vært, men det betyr at det kjennes best likevel. Å være tro mot det en har tenkt og følt og ment.
Barndommen er nok også ekstra hellig for meg. Jeg vil ta vare på og bevare barnet (i) meg. Jeg kan skrive for å aldri glemmer meg, den jeg var og den jeg vil være. Som mitt litterære forbilde Astrid Lindgren sa til en svensk avis: «Jag skriver för barnet i mig själv» (Expressen 06.12.1970). Med å skrive for barnet i meg, bevarer jeg lyspunktene jeg opplevde som barn, som å ha levende drømmer, fantasifull høytlesning på sengekanten, lære meg å skrive og lage mine egne fortellinger.
Ved at jeg verdsetter forutsigbarhet, tar jeg noen forbehold og planlegger godt, slik at det sjeldnere blir strek med en ekstra k, altså strekk, i regningen. Ja, sånn sitter jeg og tenker og betrakter denne fredagen. Og når jeg innimellom er ute og går, ser jeg etter lyset. Dette kan jeg oppleve med meg selv: Jeg liksom lyser gult og blir ei pære! Pæra meg er glad og stolt. Hun varer lenge – som en sparepære, fordi hun alltid tar litt forhåndsregler, kanskje. Det er jo ikke alltid positivt, men jeg tenker – man skal ikke kritisere alt ved seg selv. God helg!
aspergerinformator.com 