Jeg følger med på litteraturlivet, og også samfunnsdebatten. Noen ganger, er litterære personer og personer som vil si noe i media, sosiale eller ordinære medier, de samme menneskene. Å skrive er en måte å uttrykke seg på, og en måte å virkelig leve på. Man kan sette ord på det man føler, tenker, opplever, er opptatt av – og bli forstått, eller motsagt, møter respons.
På FaceBook, der jeg følger også Finn Skårderud, oppdaget jeg boka Vendepunkter, som kom ut i høst, med redaktør Siri Meyer (Kallilope 2021, boka mi er fått som lesereksemplar fra forlaget). Bidragsyterne er:
Suzanne Brøgger, Peter Gembäck, Finn Skårderud, Thomas Hylland Eriksen, Wencke Mühleisen, Karin Haugane, Elisabeth Thorsen, Tarald Stein, Sumaya Jirde Ali, Marianne Cook Pierron, Andres Ribe-Nyhus, Siri Meyer.
Boka består av tolv fortellinger om å vende livet opp igjen. Som sola snur, kan livet også snu. Det handler om øyeblikk av innsikt, og om hvordan man ta livet tilbake, både for seg selv og som menneske under press utenfra.
Noen av fortellingene, og alle er fra virkeligheten, er veldig dramatiske og kan overraske, sjokkere og bevege. Store ting har hendt, som snudde livet opp ned. Det ble mørkt.
Men fortellingene får også fram at små ting, kan skape forandring også, og gi støtte og styrke til å få mestre livssituasjonen sin. Man velger kanskje livet, kjenner sola varme, opplever gode relasjoner, tilgivelse, kjærlighet.
På en måte kan jeg humoristisk skrive at denne boka er litt bipolar – opp og ned, lyst og mørkt. Men det er jo slik livet er, i sine ytterpunkter. En av historiene, grep meg som ei mørk klo. Den fra Andreas Ribe-Nyhus. Og så slapp kloa taket, og jeg ble fylt med en god følelse.
Flere av bidragsyterne kommer med eksempler fra litteraturen, som har vært med å endre deres liv. Det gir meg fortsatt leselyst, kombinert med at pennen kjennes verdifull. Et våpen til selvforsvar.
Å ta livet tilbake, handler også om å finne sin egen stemme. Om å stole på seg selv, høre seg selv, formulere det man har inni seg. Være som fuglen i diktet til Emily Dickinson, inni seg, diktet om at håpet er en ting med fjær. Et annet dikt som står sterk i en av historiene om vendepunkt, er Vaaren av Aasmund Olavsson Vinje.
Boka står sterkt, og viser både svake og sterke sider hos mennesker, og livet og dets gang. Jeg håper livet forsetter å komme på nytt, som våren, med nye sjanser og frø som igjen vil spire – overraske og lyse opp, som hestehoven sprenger seg opp gjennom snøen. Terningkast fem.
aspergerinformator.com 