Det er ikke så lett, livet. Men dagene flyr. Og sår gror, blomster vokser.
Jeg vokser på erfaringer, og blir klokere. Og bedre på noen ting. Som andre. Når man øver, blir man bedre. Enten det være spesielle ferdigheter eller generell livsmestring.
Jeg har blitt bedre på å håndtere de skarpeste knivene, uten å finne på å skade meg hver gang. Og det gjør, at jeg kan jobbe med å pakke ting, som andre arbeidstakere på jobben min. Jeg mestrer altså arbeidssiutasjonen, slik at jeg kan være der. Og når jeg er der og gjør en jobb, flyr uken bedre avsted. Med et innhold jeg setter pris på.
Men noen ganger, styrter jeg inni meg. Og det kjennes ut som krasjlanding stadig vekk. På hjemmefronten. I min egen seng, kanskje. Når drømmene blander seg og blir til en milkshake med mareritt.
aspergerinformator.com 