Jeg liker forfattere, bøker og forfatterskap jeg kan realitere meg til. I 2006/2007 skaffet jeg meg en krim av Liza Marklund som var om en journalist. Jeg hadde vært journalist for ikke så lengr siden selv, og klamret meg til håpet om å bli uteksaminert og yrkesaktiv en gang. Det ble ikke helt slik, men lesegleden gav meg håp i mørket, der jeg satt i en depresjonsblå stoffsofa på sykehus.
Nå er forfatteren igjen aktuell for meg. Jeg har lest Liza Marklund sin Polarsirkelen (Cappelen Damm 2021, lesereksemplar fra forlaget) første boken i en triologi (jeg kan allerede røpe: jeg gleder meg til de to neste!).
Det som fikk meg på kroken og gav meg følelsen av gjenkjennelse i denne krimmen, er at det dreier seg om jenter i en lesesirkel. Og så opptatt av bøker som jeg er, leste det meg rett hjem. Jeg smiler til bokhyllene i stua mi, der jeg heldigvis sitter nå, og sluker til meg boktitlene som nevnes i sirkelen. Er det mer jeg bør lese?
Polarsirkelen er om fem tenåringsjenter i småbyen i Stenträsk som møtes på biblioteket, i lesesirkel. De diskuterer bøker de har lest. I august 1980, forsvinner en av dem. Julen 2020, gjenforenes de fire damene fra sirkelen for første gang etter at Sofia forsvant, når jenta blir funnet halshugget. Hvilke hemmeligheter har overlevd?
Boka har kapitler fra de to ulike tidsperiodene, og bølger mellom fortiden og nåtiden. Jeg svømmer mellom sidene som en fisk på jakt. Jeg havner på kroken.
Historien er spennende, og boka overrasker hele tiden. Den er drivende godt skrevet. Kriminelt godt! Er det mulig, tenkte jeg på slutten og nesten rev meg i håret og gliste samtidig av fornøyelse. Den forklarer ikke for mye underveis, slik at jeg ikke får tenke selv. Det utspiller seg noe hele tiden. Og jeg er glad jeg er med i tiden, og får oppleve også moderne litteratur. Terningkast svært sterk femmer!
aspergerinformator.com 