Hverdag

Pinnekjøtt på flukt?

Jeg sitter og tenker, mens julemusikken spretter opp her og der og jeg prøver å holde fokus på hverdagen, ikke la meg skremme av at enda et år er gått og jeg er så redd for fremtiden.

Jeg er ganske glad i julen, føler en trygghet da. Men jeg er ikke med på alt julen innebærer, blant annet pga. min spiseforstyrrelse anoreksia nervosa. Og i dag, smiler jeg litt av det, for sauen er trygg. Jeg kommer ikke til å spise pinnekjøtt, i år heller, og jeg tenker på den myke Lambi-ulla og klærne jeg vasker med milo.

Ja, jeg liker sau, på alle måter, selv om den som spises ikke nå. Og jeg liker å tenke, at sauen koser seg i fjellet i stedet, i alle fall frem til de blir fårikål eller pinnekjøtt, jeg er ikke i mot dyrehold, gårdsdrift eller slakt, men dyra må ha det godt mens de lever, det er jeg opptatt av, må ikke lide.

Der mamma og pappa har hytte, liker sauene å oppholde seg, sommer og tidlig høst. De bæsjer og spiser gress, i generasjoner. Sau og lam. Og jeg tenker på, den nydeligste bjelleklang, som kan varsle, om noen sultne nisser skulle jage etter noen av dem. Og slik leker og tuller jeg med tanker og ord, er en fjompenisse jeg!

«Nissen» ønsker alle en god førsjulstid nå. Jeg følger med på hva som rører seg omkring meg, som gir stemning av ulike slag, i sjangeren jul. En av de som arbeider hos meg har startet på pinnekjøttet, serverte det i fødselsdagsselskap søndag ettermiddag.

Nå kommer snart snøen igjen… og julen, hei hå (arkivbilde).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s