I går, på vei hjem fra møtet i fotoklubben (som var inspirerende og hyggelig, et møtepunkt og et lyspunkt, vi var som blitz for hverandre uten å gå på ekstra batterier), observerte vi mennesker og dyr langs veien. Og vi ble så veldig bevisst på en endring i samfunnet, som er positiv.
Det vi slo fast, er at folk har blitt flinkere til å bruke refleks. Både på seg selv og dyra sine. En mann gikk med sånn sele-vest, og hadde vest og refleks med lys på på hunden sin, den firbente vennen ved hans side.
Det er ikke så mange år siden, refleksvester kun ble brukt av spesielt interesserte, veivesen, idrettsutøvere langs veiene og lignende – pluss barnehageungene. Innlegget fortsetter under bildet.
Nå er det blitt mye mer tilgjengelig i butikkene, og folk tar dem i bruk. Reflekser kommer nå i alle former og prisklasser. Selv har ejg noen fine små (den ene lille er i den harde typen som var vanlig før, og de lyser bedre enn myke har jeg lest) pluss sånne slap wraps og en enkel vest som nærmest er bare sele, svart med sølv refleks. Jeg synes den er litt klassisk i uttrykket, selv om den er helt moderne.
Jeg tenker at å bruke refleks og å utstyre hverandre med refleks, er å vise hensyn, ta han om hverandre og se hverandre. Og, som en stjerne, skinner jeg i natt. Eller i kveld (rettere sagt) da, når jeg går tur og bilene passerer meg. Jeg ønsker alle en mest mulig trafikksikker mørketid.
aspergerinformator.com 