Dom og hjelp, likheter og forskjeller

Jeg skal fatte meg i korthet, fordi det kan bli veldig omfattende om jeg skal gå inngående inn i det. Og det er det andre som kan gjøre bedre enn meg.

Men jeg tenkte å si litt om tvunget psykisk helsevern, som er en del oppe i dagen i media for tiden. Det er en ting med det, som ikke alltid kommer frem: noen ganger er det en dom, som erstattet normal fengselsstraff eller annen straffereaksjon fra samfunnet, frodi man er for syk til å bli dømt på den måten. Man har kanskje vært utilregnelig, for eksempel psykotisk. Man har ikke visst hva man har gjort.

Andre ganger, er det ikke dom i det hele tatt. Egentlig. Men man blir underlagt det, og må forholde seg til å være på tvang. Man har ikke gjort noe ulovlig, men er ofte til fare for seg selv. Eller andre. Likevel. Og da kommer samfunnet, med tvunget psykisk helsevern, for å hjelpe og beskytte.

Jeg har fått sånn hjelp. I veldig mange år. På godt og vondt, jeg får det fortsatt. Men det betyr altså ikke at jeg er en morder som går løs, i stedet for å sitte i fengsel. Jeg har ikke skadet noen, på den måten. Men jeg har skremt noen, og såret noen, mens jeg har kavet med livet mitt. Med å leve mens jeg også har prøvd å dø, et håpløst forsvinngsnummer.

Det er tema i fagkretser pluss samfunnsdebatten om det skal bli enklere å bruke tvang i psykiatrien. Slik at flere som trenger det, får – og må – motta hjelp. da er det viktig å passe på at ikke det blir gjort overtramp, for stort inngripen i folks liv, at det må være for personenes beste utifra en helhetsvurdering. Og det må nok også inn mer ressurser. Slik at helsevesenet skal klare å hjelpe alle, på en god måte. Om det bare blir mer behandling og ikke mer ressurser, vil det gå på beina løs for både ansatte og pasientene som allerede er i sykehusenes (og de ande institusjonenes) omsorg.