bokanmeldse

Jordnær, jovial, journal

Jeg har lest Per Petterson Mitt Abruzzo Journal 29.01-18.07.2021 (Forlaget Oktober 2021). Det er en slags dagbok fra en tid med pandemi. Den er mest om livet som det er, er helt nedpå denne boka, uten å overdrive eller dikte opp noe storartet. Det gjør boka, og leseopplevelsen nær og stor. Mitt eksemplar er fått som lesereksemplar fra forlaget.

Per Petterson (f. 1952), skriver gjennom halvåret fram til han fyller 69. Det er notater fra livet der han bor, på Porten som de kaller det, det han og Pia bord og han er mest forfatter og hun tar seg mer av småbruket og dyra. Men bukken passer han på. Hver dag står han opp klokka seks, prøver å lese i to timer. Han har ikke ro, og står ofte ved kjøkkenbenken. Jeg sitter og lytter, til de skrevne ordene.

Han går til skrivehytta, og arbeider. Å skrive er et yrke, men også et liv. Boka lever, og denne er ikke skjønnlitterær men et dokument fra virkeligheten med virkelige tanker, følelser, minner, opplevelser. Av livet, og hverdagen. Med en angst for å bli syk, og en konstant uro og rastløshet, tankene som kverner, utluftingen i terapi. Men også med en omsorg og kjærlighet for andre, og bøkene. Han har et enormt bibliotek, ei stor boksamling, og også en veldig evne til å løfte frem andre forfattere. Da jeg leste hans journal, fikk jeg mange tips til andre forfattere og verk jeg bør sjekke ut.

Boka maler frem minner. Skriver ned historien, via nåtiden. Det som har vært. Familien. Skandinavia Star- brannen. Sorgen. Det vonde. Men også fargene, lyset. Jeg ser fremover, når boka går mot slutten. Mot nye år for Per på Porten eller det nye huset de ønsker å bygge, med leseaktiviteten høy som bokhyller, og observasjon av livet, og for meg, opplevelse av andre forfattere, mer skriving, ja Per Petterson får meg til å like meg selv, hvordan jeg er, hvordan jeg tenker og hva som gjør meg godt i hverdagen.

I journalen er det satt inn små fotografier av noe av det han skildrer. Fortellingen blir med det mer dokumentarisk, får et innslag av dokumentasjon som ei avis forteller om verdensbildet. Det er en godmodig bok om en til dels krevende tid. Den leverer, i rolig tempo. Jeg fant ro, i sjela blant annet, da jeg leste, ikke noe mas. Terningkast fem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s