Å beholde drømmene sine, uansett

Noen ganger, er det kanskje urealistisk. Det vi ønsker oss. Å oppnå i livet, også. Men jeg tror det likevel er viktig. Jeg husker en scene, som minner meg om det, fra filmen I et speil i en gåte basert på Jostein Gaarder sin roman med samme navn. Den kreftsyke jenta, ønsker seg slalåmski. Familien skjønner ikke, hva hun skal med dem. Men hun vil ha slalåmski.

Jeg tenker, at uansett hva som skjer med meg, skal jeg ikke unngå å leve bare fordi jeg kanskje dør før «tingene» har kommet til nytte. Jeg setter tingene i gåsetegn, for jeg mener ikke bare gjenstander. Jeg mener også det å være produktiv, produsere, ta del i samfunnet, i kreativiteten, i arbeidslivet. Selv om jeg ikke vet om alle løp blir fullført.

Sånn er det jo for alle mennesker, at vi ikke har noen garanti for hvor langt livet blir. Og selv om jeg kanskje er enda litt mer utsatt enn majoriteten, med mine tilstander, så er det ikke dødt løp. Det er liv laga, i det jeg lever med og i, her og nå. Så jeg drømmer og planlegger. For livet.