Sosialt, er jeg nok ikke aller best. Men jeg er likevel ikke så verst. Fordi jeg er så observant. Jeg får med meg så veldig mye!
Jeg ser, den som ikke blir sett. Jeg inkluderer, jeg som vet hvordan det er å være utenfor. Jeg tror ikke jeg er noe supermenneske, men jeg tror at jeg evner å forstå når noe bærer galt av sted mellom folk, når de snakker forbi hverandre, ikke får med seg nyansene, for detaljene treffer meg.
Jeg registrerer det positive mellom mennesker. Det som varmer og oppmuntrer, bygger selvtillit. Det gjør meg så glad, de gangene jeg ser mennesker byr seg om hverandre. En bølge av omtanke treffer og får ringvirkninger.
Jeg får også med meg når noen snakker negativt om andre. Jeg leste da jeg var ung at man ikke kunne stole på de som baksnakket andre, at det kanskje betyr at de også baksnakker akkurat meg. Hvorfor ikke, når de snakker om Per eller Pål? Jeg blir Askeladden, og håper jeg skyter gullfuglen likevel. Altså, jeg velger å tro på det gode i mennesket.
Det skremmer meg likevel at folk sier så giftige og stygge ting om eller til hverandre. Fordi jeg vet hvor vondt det kan gjøre. La oss være plaster og beskytte hverandre. Mot det sårende likt som mot bakterier og virus, det passer vel godt nå som verden opplever pandemi?
aspergerinformator.com 