Med huden som panser. Beskytter meg selv. Følelsene mine. Men også livet. Jeg har selvskading, kontrollert, som et vern mot å gjøre meg verre ting. Jeg forebygger, og går videre. Og videre.
Selvskading er en vanlig tileggsvanske/problematikk/lidelse for mange som har en psykiatrisk diagnose ellers. Alt fra depresjon til ptsd, til personlighetsforstyrrelser, til psykose, men også utviklingsforstyrrelser.
En ting jeg har erfart som pasient, er at det er best å bli møtt av behandler som både tar en på alvor men som ikke tar det som et nederlag. Ikke tar det personlig, men bryr seg om hvordan jeg har det.
Jeg og legen min snakker lite om selvskadingen. Jeg blir sydd sammen, også snakker vi om andre ting imens. Tiden det tar å behandle det fysiske, fyller vi med verdifulle ord. For livet, følelser, hendelser, det jeg står i. Og som jeg skal fortsette å stå i, fordi dette ikke går over styr når vi følger de gjensidige avtalene.
Vi er et team. Av livreddere.
aspergerinformator.com 