Jeg har lest Ken Follet sin nye roman, Aldri (Cappelen Damm 2021, lesereksemplar fra forlaget). Den er på godt og vel seks hundre sider, og er en detaljrik beretning om den tredje verdenskrig – som jeg håper aldri vil inntreffe.
I krig og kjærlighet er alt lov, sier et gammelt ordtak, men jeg blir likevel berørt av alt som skjer her. Samtidig synes jeg det er litt vanskelig å følge med på alt. Jeg er kanskje ikke NOK historisk interessert, i noe som historisk sett ikke har skjedd heller. Enda og heldigvis, det er en roman om det som aldri må skje.
Det ble for meg for mange tråder å følge, til at jeg klarte å være engasjert hele veien selv om handlingen er spennende og de politiske spørsmålene og stridene store – og også er de noe vi kan dra kjensel på, med problematikk mellom USA, Kina og Nord-Korea. at jeg ikke henger med hele veien, betyr ikke at det ikke er en velskrevet bok. Follet er en meget presis og dyktig forfatter. Tidligere har jeg latt meg fornøye av romanen Aftentid og morgengry. Follet leverer også i Aldri.
Det blir ikke mer enn fire på terningen for meg, men kanskje når den helt topp for en som er mer opptatt av krig og verdenspolitikk enn meg, noen som ser det store bildet. Jeg liker mer de nære menneskeskildringer av sinn og psyke. Pluss for at boka også skildrer det mellommenneskelige.
aspergerinformator.com 