Hjelpestikkere

Dagene går, og jeg teller ned til jul. Jeg så disse på en julemesse, og fikk assosiasjonen med hjelpestikkere, nissen eller andre godhjerta som hjelper til. Så blir det en god tid nå, kanskje med litt håp i horisonten.

Det er ikke en selvfølge når man ikke er helt sterk på egenhånd. Samtidig er jeg veldig sterk når jeg trengs. Jeg kan hjelpe andre, og jeg kan også gjøre en god jobb på jobben. Jeg er utholdende og nøyaktig. Jeg er presis og pålitelig. Jeg er standhaftig. Jeg er kreativ og jeg er kunstnerisk.

Men kunstnersjeler, har gjerne en sårbarhet også. Og vi med asperger er ofte opptatt av detaljer. Så når en detalj setter seg i hodet mitt, blir det vanskelig å fokusere på helheten. Et lite problem, kan bli et stort problem, og jeg kommer meg ikke videre før jeg har fått detaljen under kontroll.

Men å legge merke til detaljer, er også en god hjelp for andre. At jeg gjør det. Ting som kan ha gått andre hus forbi, kunne blitt til en liten ulykke med for eksempel en arbeidsoppgave for en kunde, et oppdrag, om ikke en liten arbeider oppdaget feilen. Som meg.

Finn fem feil er en interessant øvelse for barn, syns jeg. Slike en kan finne i Donald-blader og tilsvarende. Man blir oppmerksom på mangler, og på unntak og endringer/forandringer. Jeg tenker at det er fint å dele det man opplever, enten man er en som har god kontroll og balanse i livet sitt, eller en som meg som blir vippet av pinnen av mindre ting. Det kan være styrke i det også. La oss hjelpe hverandre.

Alle kan hjelpe. Ikke bare profesjonelle som har som yrke å gi omsorg til personer som trenger ekstra bistand. Men er man en som hjelper som syns det blir vanskelig å hjelpe, at det blir for mye, er det også veldig viktig å melde fra og da få litt assistanse. Ingen kan bære alt. Det er heller ikke meningen. Jeg tenner tre led-lys, i kveld – knapt halvannen uke før jul.