Førjulstiden feirer jeg med litteratur. Det blir nesten litt som å åpne kalender, det å åpne en bok. Jeg har akkurat lest Beate Grimsrud sin God jul. Hvor er du? (Cappelen Damm 2012, denne utgave 2021). Det er en julefortelling, av deg personlige slaget.
Julaften 2011. Romanens jeg-forteller (som i boken også skriver navnet sitt Beate) og søsteren hennes i soveposer i Wadi-Rom ørkenen. De ser på stjernebildene på vinterhimmelen og forteller om juler de har levd. Boka lever, i nåtid, fortid og fremtid. Jeg blir med på ferden, gjennom jul i Norge og jul i utland, hjemme hos familien og en gang på gata fordi jeg-personen ville være gatebarn da hun var 16.
Jeg syns boken formidler en sårbarhet og en enorm kjærlighet. I julen, og i livet. En bok om å være ung, lete etter identitet, ikke ville være jente men senere, kunne velge rosa. Som var helt umulig som barn, da jeg-et ville ha pakkene fra guttesekken og ikke jentesekken når det ble utdelt adventsgaver.
Denne boken er en søt, liten julegave. Til: Oss. Fra: Beate Grimsrud – en av forfatterne som ikke lenger er blant oss, men som litteraturen til består og leses. Mange har et forhold til bøkene En dåre fri om shizofreni blant annet, og Jeg foreslår at vi våkner om kreftkampen, som utkom like før hennes bortgang. For den siste romanen, vant hun Brageprisen. Grimsrud skrev bøkene sine på både norsk og svensk.
Jeg vil svare, om den gode julen, svare jeg-personen, når hun spør God jul, hvor er du, at her er jeg! Denne julen, nå, og i den, er jeg her. Jeg vil si at jeg satte pris på å fylle en søndag i adventstiden med å lese om juler, og ble inspirert til å lage meg en varm og god jul. Nå kommer den, som de arme små. Terningkast fem.
aspergerinformator.com 