...at ord jeg (le)ser eller hører blir til flere ord og at hodet mitt tenker i bilder. Som her om dagen (søndag), da venninnen min skulle gå i butikken, og jeg lurte på hun skulle handle, og hun svarte brus til i kveld, så jeg for meg jubelbrus. Jubelbrus i Holmenkollen, hvite fine tepper, mennesker med flagg og glede i ansiktet. Sånt gjør meg glad, i hverdagen. Bildet fortsetter under «julekult» bilde.
Butikkturen hennes, ble en skireise for meg, med gull som premie. Gullkorn i munn, på en måte, som kunne bli til en boblende glede bruser, suser. Jeg blir litt lei meg når jeg kjenner den gleden og vet at ikke alle vil kjenne noe lignende, ei heller forstå eller begripe den. Men jeg tenker, at jeg kan smile da, eller sende et smiley-icon og kanskje, kanskje smiler de litt også. Inni seg. Av at vi deler hverdagsgleder. Og har det ålreit. Sammen er vi mindre alene, er både film og bok. Men det er også livet, noen ganger. Innlegget fortsetter under bildet.
Selv om jeg ikke alltid greier å være supersosial og kan slite litt med å svare på alt de spør om og diskuterer, setter jeg pris på andre mennesker. Nå, i disse juledager, er jeg veldig bevisst på det, og prøver å få fortalt litt om hva folk jeg har delt året med har betydd for meg. Og skal få fortsette å bety, om folk vil.
aspergerinformator.com 