Jeg har lest en barnebildebok i Gro Dahles ånd. Av Gro Dahle og Kaia Nyhus Dahle, tittel Dagen, Cappelen Damm 2021. Den er så lys at jeg blir glad, enda den er om noe tungt og mørkt – depresjon. Om å være barn og føle at Dagen er vond. Hver dag.
Dagen er feil, dagen er dum, dagen er vond. For Po. Po har ikke lyst til noen ting. Mamma, pappa og mormor har annerledes dager en Po. Mamma ringer Mormor, så mormor kan hjelpe i Dagen til Po.
Mormor spiller kort med dagen sin. Dagen til mormor blir med når hun kommer besøk. Dagen til Mormor er varm og ventil, full av smil og nikk og smuler. Men selv den fineste Dagen, som mormor sine dager, føler ikke Po. Po sin dag er tung som betong. Mamma sier Mormor er venn med Dagen sin, og Mormor sier Po må bli venn med sin.
Det som kan føles umulig, trenger ikke være det. Noen ganger, er det fine ting. Om man ser seg rundt. I den vanlige dagen. Og den vonde kan bli mer vennlig og snill og man kan bli glad igjen. Og det, gir meg håp! Håp for de håpefulle små som har mistet håpet.
Takk til forfatter og illustratør, som setter ord og bilder på noe, for barna, som de voksne ikke alltid er så flinke til å snakke om. Man skal liksom være blid og snill, og ønske å leve i alle fall! Og livet er ikke sånn alltid, om man for eksempel er et barn som er deprimert. Men det kan gå bra igjen, noe boka viser frem. Terningkast seks for tematikk og barnevennlig tilnærming, samtidig som budskapet ikke blir dullet eller tullet bort.
aspergerinformator.com 