Så kom denne dagen, og jeg har ikke skjegget i postkassen. Jeg har håpet i magen og smilet i munnen og stjerner i øynene og glitrer, nesten, er jeg et juletre som har drukket fra foten og opp, strukket meg godt? Jeg svelger og nikker, som om julegrøten var god og søt, nikker ja, ja jeg har det bra i dag. Jeg har ikke jul på samme måte som flertallet med tanke på mat og sånn, men jeg er med på tradisjonene fra sidelinjen. Jeg heier også!
Og gavene er med. Både gitt og fått, de ligger under trær og venter på åpning. Jeg gir i dag av hele mitt hjerte. Og selv om gaver ikke er så viktig, har gaver blitt som et språk for meg. Mange av gavene jeg gir, har en dobbelt mening og en symbolverdi, og forteller noe jeg vil si til mottakeren. Jeg håper det blir noen gleder rundt om kring rundt juletrær til folk og fe jeg kjenner, i kveld. Et smil i deres fjes, en følelse av at de er sett og verdsatt. For det er de.
Men man kan jo ikke få gitt gaver til alle i hele verden, selveste nissen klarer heller ikke det, så til de som ingen gave når frem til, vil jeg si med store bokstaver her: TAKK FOR 2021, måtte jula bli God for Deg og Dine.
Nå sitter jeg her, halvveis i finstasen, og er spent på julekvelden. Jeg er nok litt barnlig når det gjelder julegleder. Jeg tror på en god dag i dag, og på listen min for ting jeg har satt pris på i 2021 står en rekke mennesker jeg ikke engang visste navnet på i vår. Jeg har fått kollegaer og kontakter, i 2021, og venner er her og.
«Jeg er så glad hver julekveld,» og nå er den her straks. Krikeklokker ringer julen inn, og sølvguttene synger. Det blir som et vakkert englekor, alt i hop. Jeg er takknemlig for at jeg er menneske i år, at jeg ikke har lykkes med forsvinningsnummeret og er en ekte engel noen gråter for. La oss ta vare på hverandre, i julen og året som kommer. Takk, for meg, så langt, og for oppmerksomheten.
aspergerinformator.com 