bokanmeldse

I særklasse

Min skyld av Abid Raja (Cappelen Damm 2021), som jeg akkurat har lest, er om en klassereise. Den evnet å bevege meg, røre meg, engasjere meg og ta meg med. Da jeg hørte om boken før jul, hadde jeg ikke tenkt å lese den, hva angikk den meg liksom?

Men med Bokhandlerprisen tildelt, vekket den gradvis mer og mer interessen min og en dag i januar ble den med meg hjem fra bokhandelen. Jeg leser lite aviser, så det jeg lærer om samfunnet er gjerne via enten via litt tv-titting, dialog med andre (direkte og via nettet) eller bøker (både skjønnlitterært og sakprosa). Denne boka ville dekke et behov for å engasjere meg og bli engasjert.

Boka begynner med at Raja er på flyet til Bodø (2020) mens han leser Gul bok av Zeshan Shakar – en roman også jeg har lest, som også traff meg. Raja blir enda mer beveget enn meg, og gråter. Det er ikke så rart, for han har kjent på mer av det samme som personene i Gul bok føler på.

Men overraskende mye, i
Rajas berettelse, kjenner jeg igjen i meg selv. Det med å være annerledes, slite med å finne plassen sin og fra å være veldig føyelig til å bli såkalt utagerende. Det er ikke noe jeg er stolt av, men i min syke- og sykehushistorie har jeg også opplevd å komme i en situasjon der jeg ble redd og ikke visste andre måter å reagere på.

I Rajas Min skyld får vi møte en mann vi har kjent som utavdent og synlig, men som har holdt tilbake oppigjennom. En gutt som vokste opp med å føle han var et problem, en defekt. En mann som har båret på skam. Raja er født meg en sykdom og misdannelse. Å være funksjonshemmet har satt sitt preg på livet. Raja skilte seg også ut med å være norskpakistaner; brun i huden og oppvokst i en familie som levde med en annen kultur enn den norske.

Raja kjemper seg frem. Han er samfunnsengasjert. Han tar høy utdanning. Han blir en kjent advokat. Han gifter seg. Han blir politiker. Han blir kulturminister. Resten er historie, og jeg er spent på fortsettelsen faktisk! Livet stopper ikke ved at en epoke er over. Raja har i dag tre barn. En av de skikkelig fine setningene i boka hans, var fra et av disse barna, i svømmehallen: «Se pappa! Jeg redder meg selv!»

Det gjør jeg også, litt hver dag. Redder meg selv, gjennom å velge et liv som er ålreit for meg, på tross av utviklingsforstyrrelsen min og andre begrensninger. Jeg kjenner at jeg blomstrer og vil stå i en vase sammen med Raja og andre som plukker hjelper hverandre opp og støtte hverandre med å velge livet. Det er liv laga, med litt hjelp. Beretningen forteller også om at Raja oppsøkte en erfaren psykolog som voksen og at dette hjalp han på reiseveien hans.

Språket er levende, presist, og rett frem. Det er en personlig bok, men med store linjer utover i samfunnet og av allmenn interesse, vil jeg tro. Den var god å lese for meg.

Det er kanskje en frigjøringsbok. En reise fra smerte, skyld og utenforskap, til fellesskap og frihet i eget liv, sammen med sin største kjærlighet. Jeg er overrasket, mer opplyst og takknemlig for at jeg leste denne boken. Den gir meg forståelse, innsikt, håp, tro – og kjærlighet til meg selv, livet og samfunnet jeg lever i. For det gir jeg en sekser på terningen i dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s