tilleggsvansker

Rutinert

Jeg vil si jeg er ganske rutinert. På å ha det vanskelig. Men også – på å takle det, finne løsninger og en vei som er bærekraftig nok til at jeg klarer meg. Man snakker om vinternetter, vært ute en vinternatt før osv. Og det har jeg definitivt. Jeg ble til og med født om vinteren. Men da, da hadde jeg det nok veldig bra altså! Jeg ble så godt passet på, og hadde så fin start på livet mitt. Det er jeg takknemlig for.

Men så vokste jeg vel på meg noen vanskeligheter mens jeg levde på min annerledes måte, som vi med asperger/autisme på en måte gjør. Og livet ble vanskelig når jeg ikke passet inn, for meg, og etterhvert ble jeg psykisk syk og falt fra det livet jeg hadde planlagt.

Jeg tror at det viktigste jeg har fått, for å nå ha det litt bedre, kanskje var tid. At ingen gav meg opp og at de faktisk holdt meg i livet da jeg overhodet verken greide eller ønsket det, døgnet rundt, år etter år. Nå greier jeg det ikke alltid nå heller, og må ha hjelp av andre hver dag, men jeg ønsker nå tror jeg å fortsette å være en del av livet til de jeg er glad i. Og å skrive meg et liv, og ha et arbeidsliv.

Og når det er ekstra mørkt og kaotisk, da vet jeg hvordan det fungerer rundt meg. Hvis jeg blir sykere og ikke kan ivareta meg. Jeg kjenner kriseplanen, og den er et sikkerhetsnett. Både for sykehuset og personalet mitt, men også for meg. Når jeg ønsker å overleve altså. Akkurat da, når kriseplanen må brukes veldig aktivt for å redde meg, er det ikke sikkert jeg greier å tenke på alt det fine livet også er, men å følge planen er forutsigbart og vi vet hva vi må gjøre. Vi er rutinerte, vi er stuck og we stick to the plan.

Jeg vil anbefale å ha en sånn plan. Hvis man har kontakt med helsevesenet, er det enklere for dem å handle rett – og forutsigbart for oss som trenger å ha oversikt og kontroll for å ikke miste helt kontroll – når det handles må, hvis man har noe slikt etablert i bakhånd, i tilfelle vinterdager eller netter.

I morgen, skriver jeg et innlegg med tittel i samme gate, men da er det ikke ruter men linjer. Det skal handle om skriving, og hva interessen gir meg.

I rute(r). I snøen. En vinterdag i Ås, 8. januar 2022.
Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s