Kalenderen sier: 18. januar 2022. Og så står det noen steder: Det er min bursdag i dag. Det står på Facebook, og det står i noen som er glad i meg, sine personlige kalendere. Og jeg har fått sang og presang. Men den største gaven er kanskje, både for meg og de som bryr seg om meg, at jeg kom gjennom 2021. Jeg overlevde noen overdoser, blant annet. Skal man takke Gud, skal man takke legene, skal man takke seg selv? Jeg velger å takke de som ikke har gitt meg opp, til tross for at det kan føles ustabilt å være glad i meg, usikkert, man vet ikke om jeg lykkes med å ødelegge meg om jeg er ulykkelig i gjerningsøyeblikket.
Men stort sett, har jeg det ålreit. Og noen ganger bra! Og jeg er en av de menneskene jeg vet om, som setter pris på små ting. Detaljer gir meg veldig mye. jeg er oppmerksom på ting, symboler, fenomener og mennesker. Jeg legger merke til hva som betyr noe for andre, og prøver å vise det når jeg forstår. Vise at jeg er der for dem også.
Jeg hadde en overlege gjennom flere av årene jeg var innlagt, som så på meg med øynene sine under krøllene og sa sakte og tydelig mellom leppene: Jeg blir overrasket hvis du blir 40 år. Og i dag, i dag er jeg 38. Kanskje er han overrasket allerede, i dag, 18. januar 2022. Selv om han var en livredder, da ting var veldig farlige for meg, i slik jeg ikke håndterte livet mitt.
Jeg har gjort meg så mye vondt. Men jeg har overlevd. Og jeg har nok trengt dette selvødeleggende for å klare å stå i livet også. Det blir en slags lek med balansen, og en balansekunst. Jeg har hatt flaksen med meg, og kan derfor i dag flakse med armene mellom basketakene, og oppleve gode øyeblikk.
Øyeblikkelig vil jeg skynde meg å si, takk til familien min som holder av meg, og, gratulerer til meg! Kanskje feirer vi 40 om to år. Men man har ingen garantier, så man får gripe dagen her og nå, leve i nuet og i alle fall sørge for at den 38. bursdagen tilbringes på en ålreit måte. Ballonger i taket, venner på meldinger og familie i hånda?
aspergerinformator.com 