Det er januar, den nye måneden i det nye året. Det betyr så mangt, som man kanskje ikke vet enda. Vi vet ikke hvordan 2022 blir, noen av oss. Som om vi er nye i verden.
Jeg er ofte redd og engstelig. På meg selv, og på hvordan jeg skal være sammen med andre. Og hvordan jeg reagerer, om ting blir vondt og vanskelig. Jeg kan kjenne meg utenfor og utilpass, og føle at andre ikke har rom for meg, eller er det jeg som ikke finner veien i verdensrommet?
Men nye år kan også være fine. Det er mye fint å fylle dem meg. Jeg fyller dem med bøker i hyllene, ord i øynene, omtanke på leppene.
Jeg ser rundt meg, og forsøker å se andre. Og jeg prøver å levere bilder som kan gi noen noe. Formidle en følelse. Enten de kommer fra noe vi sier eller viser.
Jeg laget dette fotografiet, for januar og nytt år (2. januar 2022) for å vise litt av det nye vi står overfor. Som vi ikke vet helt hva vil vise oss. Litt som å være E.T fra fremmed planet, her på jorden. Og jeg fortsetter å ringe hjem, når jeg er engstelig. Det gjør godt.
Fotografiet er av en bitteliten figur laget av en kunstner og Facebook-venn i USA, figuren er korken på en penn! Egentlig. Også har jeg brukt juletrebelysning bak figuren, og satt han på en cd-plate. Altså mikset litt tider, og laget en planet også. Her hos meg. Med å stille figuren skarp og brukt stor blenderåpning, har jeg oppnådd bokeh-effekt på lysene. Jeg håper bildet lyser litt hos deg!
aspergerinformator.com 